Omsorgs-
ballen

Omsorgsballen – Hvordan gjøre meditasjon til en intuitiv og omsorgsfull vane?

I faget IN1060 fikk vi en åpen oppgave om "interaksjon uten skjerm", med fokus på samspillet mellom form og funksjon. Mitt team og jeg var personlig engasjerte i temaet stressmestring og så en mulighet til å utforske hvordan vi kunne gjøre meditasjon mer tilgjengelig. Dette ledet oss til vår sentrale problemstilling: Hvordan kan vi designe en artefakt som hjelper nybegynnere med å gjennomføre meditasjon i hverdagen?.

Problem

Den første utfordringen var å navigere i et åpent landskap av muligheter. Vi startet bredt og utforsket temaer som bærekraft og søvn. Etter å ha gjennomført flere intervjuer om søvn, innså vi at brukerne ikke var tilstrekkelig engasjerte i problemområdet til å drive en meningsfull designprosess. Dette ble et avgjørende vendepunkt. Vi merket at både teamets nysgjerrighet og energien i brukersamtalene var sterkere rundt temaet meditasjon. Vi tok derfor en strategisk beslutning om å pivotere. Vi definerte en ny målgruppe: "Unge voksne i alderen 20-30, som er nybegynnere innen meditasjon". Dette valget, drevet av både innsikt og teamets motivasjon, ga prosjektet en klar og ny retning.

Løsning

Prosess fra problem til løsning

Som en del av designteamet var jeg involvert i hele den iterative prosessen, fra research og brukerintervjuer til idémyldring, prototyping med Arduino og brukertesting. Vi strukturerte arbeidet vårt rundt Double Diamond-modellen for å sikre en grundig utforskning og en målrettet utvikling.

Å forstå brukeren

Gjennom semistrukturerte intervjuer med målgruppen avdekket vi flere sentrale frustrasjoner og behov:

Behov for påminnelser: Brukerne glemte å sette av tid. En informant sa: "Det m̊a p̊a en m̊ate være tid som er satt spesielt til det".
Mangel på fokus og motivasjon: Uten veiledning ble meditasjon opplevd som kjedelig og vanskelig. Som en bruker uttrykte det: "om jeg bare sitter der å puster og ikke helt vet hva jeg driver med, s̊a g̊ar jeg litt lei"
Ønske om struktur: Det var et tydelig ønske om en fastsatt tidsramme og klare rammer for øvelsene.

Utvikle løsningen

Intern workshop

Vi hadde en intern workshop, der vi basert på brukerinsikten, utviklet konsepter som ”Omsorgsballen”, “Rom-system” og “Liten reminder”,

Konseptvalg gjennom "show and tell"

Det neste steget var å involvere brukeren. For å sikre reell medbestemmelse, inviterte vi brukerne til en "Show and Tell"-sesjon. Her presenterte vi våre skisserte ideer, og det var brukeren selv som valgte "Omsorgsballen" som det konseptet hen ønsket at vi skulle utforske videre.

Samskapende workshop for form og funksjon

Samskapende workshops for form og funksjon: Med konseptet valgt, ønsket vi å utvide idérommet sammen med brukeren for å definere artefaktens kjerneegenskaper. Vi gjennomførte en idedugnad (brainstorming) hvor vi, ved hjelp av IDEOs idemyldringsregler, utforsket hvilke funksjoner ballen skulle ha for å støtte brukerens behov ("rolle"). I en påfølgende workshop fokuserte vi på "Look and Feel", hvor vi sammen med brukeren så på ulike former, størrelser og materialer for å finne det uttrykket som best reflekterte ro og omsorg. Disse workshopene var essensielle for å sikre at både funksjonalitet og form var forankret i brukerens personlige preferanser.

Iterativ prototyping og evaluering

"Glassprototypen":

Vår første høyoppløselige prototype testet kjernefunksjonaliteten. Under en evaluering ga brukeren oss direkte og ærlig feedback: formen var for stor, materialet for kaldt, og den tilbød kun ett pusteprogram, noe som føltes begrensende. Hen sa treffende: "Det er bedre om den tilpasser seg meg". ◦

Den endelige Omsorgsballen:

Denne kritikken ble drivkraften for neste iterasjon. Vi gjorde konkrete endringer basert direkte på tilbakemeldingene, som mindre størrelse, mykere materiale, og et dockingsystem med fysiske knapper for tre ulike pusteteknikker for å møte behovet for tilpasning.

Resultat og læring

Det endelige resultatet ble Omsorgsballen, en taktil og skjermfri artefakt designet for å stå på en kommode som en rolig påminnelse. Under den summative evalueringen, som ble gjennomført hjemme hos brukeren for å sikre en realistisk kontekst ("i felten"), var tilbakemeldingen positiv. Brukeren opplevde en følelse av ro etter å ha brukt ballen og bekreftet at hen kunne tenke seg å bruke den i hverdagen dersom den ble videreutviklet. En av mine viktigste lærdommer fra dette prosjektet var verdien av å tørre å pivotere når data og intuisjon tilsier det. Ved å bytte fra "søvn" til "meditasjon" fant vi et problem vi genuint ønsket å løse. Videre demonstrerte prosjektet kraften i en tett, iterativ prosess hvor brukeren ikke bare har en stemme ("a voice"), men reell beslutningsmakt ("a say"). Overgangen fra "Glassprototypen" til den endelige Omsorgsballen er et konkret bevis på hvordan direkte brukerfeedback kan transformere et produkt fra å være funksjonelt til å bli personlig og ønskelig.

Omsorgs- ballen