ADHD i hverdagen

Prosjektet er gjennomført som en del av faget IN5510 – Deltagende eksprimentell design. Vi kunne selv velge det temaet vi syntes var spennende å jobbe med. I dette deltakende design-prosjektet endte vi med å fokusere på studiehverdagen til studenter ved Universitetet i Oslo(UiO) med diagnosen ADHD. Vi ønsket å finne ut hvordan man kan forbedre studiehverdagen og læringsutbytte for denne gruppen. For dette prosjektet har vi involvert totalt syv deltakere: fem studenter ved Universitetet i Oslo med ADHD, en spesialpedagog og en foreleser.

Problem

Problemet formet vi sammen med deltagerne. Problemet ble "mangel på fokus i hverdagen"

Løsning

Løsningen ble et skriv til forelesere.

Prossesen fra problem til løsning

Selve prosessen til prosjektet er illustrert i figuren under. På x-aksen er det tid, mens y-aksen representerer grad av deltagelse. Antall grønne og gule dotter viser til antall mennesker til stede. De grønne dottene A,B,C,D er fasilitatorer. De gule dottene 1,2,3,4 er deltagerne. Den mørke blå dotten (med skilpadde) er spesialpedagogen og den turkise (med figur) er en foreleser.

Videre i denne seksjonen vil vi dykke dypere inn i prosessen som har utspilt seg i løpet av dette prosjektet.

Å finne tema

Vi starter prosjektet med å finne å finne ut av hvilket tema vi ønkset å jobbe med, da dette skulle gi grunnlag for hvilken deltagere vi inkluderte. For å gjøre dette hadde vi en brainstormingsesion med stor åpenhet for forslag, slik en brainstorming skal være. Vi spilte på hverandres ideer, trakk koblinger mellom temaer og det ble kartlagt hva slags brukere samtlige hadde koblinger til. Vi systimatiserte det i et tankekart.

Etter en åpen diskusjon, begynte vi å lukke iderommet ved å ha et litt mer kritisk blikk på de ulike temaene. Her ble det diskutert hva som var mulig innenfor det korte tidsrommet, og hvem vi hadde tilgang til. Valget falt på temet «ADHD i hverdagen»

For å rekuretere deltagere la vi ut en forespørsel på Facebook, I tilegg tok vi kontakt med folk vi kjente som hadde ADHD som kanskje ville være med på prosjektet.

Workshop 1

I vår første workshop, som ble gjennomført med fire fasilitatorer og fire deltakere, hadde vi som mål å utforske hvordan ADHD påvirker hverdagen til deltakerne. Ettersom temaet vi skulle snakke om kunen være sårbart for deltagerne var det viktig for oss å skape et mijø der det skulle være trygt å dele. Deltakerne skulle føle seg velkomne og verdsatt i diskusjonene. Vi benyttet et tankekart som verktøy for å kartlegge deltakernes opplevelser knyttet til ADHD. Hver deltaker fikk utdelt post-it-lapper og ti minutter til å skrive ned sine tanker – en tanke per lapp. Deltakerne delte deretter sine innspill og plasserte dem på tankekartet. Denne prosessen førte til at vi kunne danne klynger av lignende utfordringer, og slik stimulere til samtale. For å få en helhetlig forståelse av temaet, gjentok vi prosessen for å utforske de positive sidene ved ADHD.

Vi la merke til at deltakerne virkelig var med på notene, og det var tydelig at det var mye som betydde noe for dem. Selv om det innimellom var utfordrende å holde styr på alle innspillene, skapte det et dynamisk miljø hvor ulike perspektiver fikk skinne gjennom.

Lærdommer og funn

I etterkant av workshopen gjennomførte vi en analyse av tankekartet, der vi gikk gjennom lappene, kategoriserte dem og skrev temaoverskrifter. Blant temaene som genererte stort engasjement blant deltagerne, var mangel på fokus, hyperfokus, prokrastinering, følelsen av å være misforstått, glemsomhet, god personintuisjon og at der er gode samtalepartnere. Vi tok med oss dette viderei prosessen. Tiden var kanskje den største utfordringen i workshopen. Det var mange innspill og tiden gikk fort. Vi innså også viktigheten av å innhente direkte tilbakemeldinger fra deltakerne på deres opplevelse av workshoppen, for å kunne forbedre prosessen kontinuerlig

Workshop 2

I Workshop 2 startet fasilitatorene med å presentere post-it-lappene fra forrige workshop, som inneholdt forskjellige problemområder. Deltakerne ble deretter bedt om å skrive en prioriteringsliste over hvilke utfordringer de ønsket å jobbe videre med. Hver deltaker fikk muligheten til å evaluere problemene individuelt og stemme med stjerner for å indikere hvilke områder som engasjerte dem mest. Denne prosessen resulterte i en samsvarende prioritering, som ledet til valget av "mangel på fokus" som det sentrale temaet for videre arbeid. Ved å la deltakerne styre prioriteringene, sikret vi at problemområdet var relevant for dem og at deres stemmer ble hørt. Dette var i tråd med prinsippene for deltakende design, hvor deltakerne ikke bare er passive informanter, men aktive medskapere av prosessen. Gjennom identifiseringen av dette spesifikke området kunne vi fokusere på løsninger som var meningsfulle og nyttige for deltakerne selv, noe som var essensielt for prosjektets suksess.

Continuous Participation Platform

Vi opprettet en "Continuous Participation Platform" (CPP) via Facebook, som gjorde det lettere for deltakerne å involvere seg på uformelle måter underveis i prosessen. Dette ga dem en plattform for å dele tanker og tilbakemeldinger i sanntid, selv utenfor workshopene. Det ble besluttet at vi skulle lage en retningslinjer til forelesere etter workshop 2. Vi avtalte derfor et møte med en spesialpedagog for å få hjelp til utformingen. Vi brukte da plattformen til å spørre om de hadde noen spesifikke ønsker for innholdet til retningslinjene. I tillegg fikk de også forespørsel om å delta på workshopen med spesialpedagog. Selv om ingen ønsket å bli med, fikk vi innspill til temaer vi skulle ta med å snakke med h*n om.

Workshop 3 med spesialpedagog

Vi inkluderte en spesialpedagog i prosjektet for å gi ytterligere innsikt i hvordan undervisningen kan tilrettelegges for studenter med ADHD, med fokus på deres spesifikke behov. Møte foregikk på zoom, og vi brukte miro til å notere underveis.

Prototyping

Den siste fasen av prosjektet involverte å utvikle retningslinjer for forelesere, med resultater fra workshopene som grunnlag. Vi lagde både en plakat og en nettside som formidlet disse retningslinjene på en tilgjengelig måte. Vi evaluerte prototypen med deltagerne via CPP, og med forelesere.